9 løpere fra klubben løp Nøsen Hundreds 100 / 50 km

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 20. Jun 2022

160 løpere stilte til start i andreutgaven av Nøsen Hundreds i Valdres sist helg. Ni av dem var fra klubben, og de fordelte seg med 4 på 100 km og 5 på 50 km. På bildet ser vi Deimante Razukiene som løp deler av løypa sammen med Evgenij Rybak (mannen til Inga R i klubben - som var skadet).

Den lengste løypa er oppgitt til 103 km og 4380 høydemeter mens kortløypa er målt til 51 km og 1910 høydemeter.

Våre deltakere:

100km kvinner (14 deltakere):
7. Deimante Razukiene 16:39:00
DNF Maren van Son

100 km menn (59 deltakere):
14. Kennets Dæhlen 14:26:58
29. Thomas Willy Lindgren 16:43:23

50 km kvinner (24 deltakere):
17. Marianne Nesje 8:25:21
19. Victoria Placht 9:36:37
20. Tone Øksenvåg 9:38:05

50 km menn (63 deltakere):
17. Kristoffer Stensrud 6:46:17
51. Rudi Placht 8:48:44

ALLE RESULTATER

LØPETS HJEMMESIDE

Kenneth Dæhlen etter løpet:

Nøsen hundreds 100 km ble en meget fin tur i fantastisk natur. Fikk løpt gjennom områder som jeg var mye som ung. Startet 06:03 og holdt et bra tempo frem til CP1(Syndinstøga). Fikk i meg litt suppe, cola og Farris før turen gikk videre mot Kruk. Hadde gode bein opp til Kruk og ned til Helin, men derfra begynte kampen mot en kropp som var sulten og sliten. Karret meg gjennom «Stegan hass Knut» og videre nedover smådalen mot CP2. På CP2 ble det nok en gang suppe, cola og Farris. Smakte godt og jeg tok meg veldig god tid på den matstasjonen. 

Når pausen var over startet stigningen mot Gråkampen. Dette var brutalt. Rett og slett. Kom meg opp og startet nedløpingen til «Flyvatnet». Kom helskinnet ned og løp rundt Matkista og Movatnet før en ny jevn og fæl stigning opp fra Jaslangen skulle forseres. Her var det mye mer stigning enn jeg hadde sett for meg. Men kom meg opp og løp de siste meterne inn til mål. 105 km og 3800 høydemeter. 14 timer og 27 minutter i vakker natur.  Takk for denne gang. Kommer nok tilbake ved en senere anledning.

Deimante etter løpet:
Nøsen Hundrevis 100km - en av de vakreste og mest hyggeligste løpeturene jeg har hatt - kontrollert og bra fra start til slutt. Alt var topp, det var en glede å løpe, det var flott med næring, klær. 100% nøt hver km, ikke trøtt, ingen smerter, følte meg bare sterkere. Gjennom fjell, sumper, elver, skoger i fantastisk vær. Tusen takk Evgenij Rybak for selskap

Deimante har lagt ut bilder og video fra løpet HER

Thomas Willy Lindgren etter løpet:
For en natur, og for en krevende tur. Dette er det hardeste jeg har vært med på og fra CP 1 til CP 2 ble man så brutt ned hvor det var en lengre periode man løp offsti.
Da merker jeg det var riktig og ha hode på riktig plass! det ble tøft fra CP 2 etter 73km og inn til mål, en kamp mot hode og kropp. Kom meg til mål til slutt etter å ha klatret flere fjell og 2 topper over 1500meter. Nå skal det bli godt med hvile

Thomas tok dette bildet fra en av de laaaange oppstigningene.

Victoria og Rudi Plackt om løpet:
To spente ferske ultraløpere stilte til start. Med Stranda fjordtrail friskt i minnet hadde i allefall jeg ikke altfor høye forventninger eller mål  Målet mitt var å overleve 🙈 Neida, målet var å fullføre. Med fin cut'off, ok vær og en god natts søvn var forutsetningene gode for at dette skulle bli en fantastisk dag i fjellet. En litt tung start på løpet, kroppen var ikke helt med, usikker på hvorfor. Garmin hadde vist peaking form 😳 Dette må vi ta en prat om Garmin 🤔 Uansett skulle vi ta det med ro frem til CP. En snill stigning førte til en liten topp som gikk greit, så litt nedover grusvei før det ble to klatreetapper som førte til 5-6 topper med kampestener. Superstolt av meg selv som klarte å jogge/hoppe på stenene over traversen. På Stranda var jeg skrekkslagen over terrenget 🙈
Utfordringen over traversen er at når du tror du er ferdig etter den neste toppen, kommer gjerne 2-3-4 til synet 😳 En skikkelig mental utfordring 🤯 etter kampestensetappene gikk det bedre på flytstiene, hamstringen begynte å krangle litt nedoverbakkene. Fremme ved CP på 29 km ble det litt cola og potetgull. Bena mine var døde, men crewet lovet en "koseetappe" inn mot mål. Mannen fikk gå/løpe fra meg. Han så sterk ut og ville nå målet sitt. Jeg gledet meg til koseetappen men var litt nervøs for navigeringen. Garminklokken min lever sitt eget liv noen ganger og etter noen km opp i lia begynte den å kødde skikkelig til. Jeg mistet synet av mannen på en liten topp og garmin viste løypen rett frem. Det ble en liten omvei gitt. Gudskjelov orienterte jeg meg i tide til å endre kurs og kom meg etterhvert på track. Koseetappen viste seg å være tung og seig. Bena streiket, hodet begynte å streike og jeg var kald 😳 Det falt meg ikke inn å ta på meg jakken og hanskene jeg hadde pakket i sekken, det var jo "bare" over toppen der.... 🤣 Over toppen brukte jeg laaaaang tid, men jeg nøt utsikten. Fikk selskap av en hyggelig løper på veien opp. Det var godt å skravle litt med noen andre i stedet for å synge for meg selv 🤣🤣 Siste nedoverbakken gikk overraskende bra og på grusveien frem mot mål gikk det bare på viljen. 