9. + 10. plass i NM terrengultra til Ruth og Steffen . Veterangull til Arild og Charlotte.

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Sep 2021

Steffen Brufladt (bildet) kom på 10. plass i herreklassen i NM terrengultra i Molde 11. september. Ruth Vingerhagen løp inn til 9. plass (sølv i K35-39). (Foto: Stian Drogseth)

Videre fikk vi veterangull til Arild Bjarkø i M65-69 og til Charlotte Rubberdt i K45-49. Vår femte deltaker Ingunn Ytrehus ble stoppet av makstiden i en tøff sølete løype.

Våre deltakere i NM:

Kvinner (19 deltakere i NM):
9	49	Ruth	Vingerhagen	Kvinne 35-39	7:05:57.0
14	66	Charlotte	Rübberdt	Kvinne 45-49	8:48:47.0
-	53	Ingunn	Ytrehus	Kvinne 70-	DNF

Menn (56 deltakere i NM):
10	65	Steffen	Brufladt	Herre 23-34	5:35:18.0
29	99	Arild	Bjarkø	Herre 65-69	6:53:43.0

Kondis: Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar vant NM terrengultra

Arild på toppen av pallen i M65-69 (privat foto)

Arild skriver på facebook:

To nordøsterdøler på pallen i Molde 7 toppers NM Ultra. Et skikkelig gjørmeløp som passer godt for oss med erfaring fra det som Norsk natur har å by på.

Det var rett å slett moro å se alle som sklei seg igjennom. Og hva var det vi prata om når vi kom til mål..., gjørme!

Charlotte med gullmedaljen i K45-49. (privat foto)

Charlotte skriver på facebook:

Hurra meg rundt for en dag! Ta va fole, som de sier i Molde. Tusen takk for et virkelig strålende fint løp og arrangement @molde7topper ! Regn, yr, tåke og masse gjørme satte ingen demper. For all del, dette ble tungt, og ja, kan skilte med at jeg løp feil i verdens best merkede trasé. Det endte med 2 ekstra «straffekm» og norgesmestertittel i min veteranklasse. og litt senere:
Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner alle sammen! Jeg blir litt flau også, for det var ikke så veldig god tid jeg presterte her og jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt pysete. Jeg turte ikke å dundre på nedover gjørmete bratta, slik som de råeste gjorde. Jeg fatter ikke hva de er laget av damene og herrene i teten. Men jeg slapp unna bruddskader og flerrer som måtte syes, slik flere andre pådro seg. Så er jo litt glad for det da. Jeg kjente fra start at jeg kom til å få en tung dag, og det hjalp ikke på når Helge og jeg oppdaget at vi hadde løpt feil og måtte nøste oss tilbake og deretter ta den riktige veien. Men Moldeheia er sabla artig å løpe i, og Helge er min beste motivator og løpepartner, så når ultrabeina mine endelig begynte å løsne etter ca 37 km, så ble det en fest inn til mål.